Louise Dahm Hedemark  
 
 
 
 
     



   
  Blått stilleben 1  
     
   
  Lys fra ukjent kilde  

 

 

Utdrag av en tekst  
FRA EKSPRESJONISME TIL KONSTRUKSJON 
skrevet av Dag Sveen, professor i kunsthistorie.

Sterkt emosjonelt ladete bilder i en ekspressiv form med heftig penselskrift og høyt oppdrevet fargeintensitet har karakterisert Louise Dahm Hedemarks malerier over en lang periode. De bildene hun nå arbeider med har beveget seg over mot det mer konstruktive. Flere av dem knytter seg til et sentralt tema innenfor den modernistiske tradisjonen, slik den blir forstått av kritikere og teoretikere som Roger Fry, Clement Greenberg og andre. For dem alle var modernismen en kunst som beveget seg mot flaten, og som bevisst tematiserte forholdet mellom rom og flate. I Dahm Hedemarks bilder finner vi denne tematiseringen, ikke minst i hennes stilleben.

- I tillegg til de rent maleriske kvalitetene, som er det mest iøynefallende ved Dahm Hedemarks arbeider, finner vi i hennes stilleben også noen konseptuelle innspill gjennom den kreative leken med sentrale konvensjoner innenfor stilleben som sjangre, såvel som innenfor modernismen i maleriet. Et konseptuelt poeng ligger også i de mange virkelighetsnivåer og identiteter som spilles ut i  Blått stilleben 1: Abstraksjon ( flate ) mot illusjon, bakgrunnens svevende og dynamisk formede kjegler mot forgrunnens bastante objekter, alle geometriske former med flytende identiteter i forhold til tingverdenes bruksobjekter.

-Rom/ flate-tematisering og iscenesettelse av dynamisk bevegelse tiltross;  en dimensjon i tillegg til den rent formale bringes inn i  Lys fra ukjent kilde. Den antydes i tittelen, men i bildet er den primært knyttet til den langstrukne figuren som representerer kontinuiteten fra hennes tidligere arbeider. Det varme lyset som faller på figuren er det som åpner for en annen, og mulig metafysisk, dimensjon i selve verket.
Figuren, som befinner seg i utkanten av bildet, fyller 3/4 av lerretets høyde. Det gir den både autoritet og en ikke-menneskelig karakter. I bildet er han en inntrenger (eller en betrakter, LDHs anm.) som skuer inn i en verden som domineres av vinkelformenes spill. Ved å være gjenstand for denne majestetiske skikkelsens blikk, åpnes det for at de kan gis en identitet ut over det å være formale virkemidler for å gi liv til flaten

- Et karakteristisk trekk ved hennes bilder er de flytende eksistensformer som hennes figurer har mellom å være formale og mer-en-formale identiteter. Deres værensformer forblir åpne. Som meningsverk ut over det malerisk-formale er Louise Dahm Hedemarks bilder mangetydige, som de alltid har vært. Men den metafysiske dimensjonen som tittel, lys og majestetisk, gåtefull figur åpner for i Lys fra ukjent kilde, er tross alt bare antydet.